Drikkevann og hvorfor det smaker forskjellig i forskjellige land.

Drikkevann - Hvorfor smaker det så annerledes?

Drikkevann - er det virkelig så kjedelig?

Det er mange som vil mene det, og vi hører ofte at vann ikke har noen smak og at det "smaker" likt. Når folk sier dette, skyldes det ofte at vi i Danmark er så heldige å ha noe av det reneste drikkevannet i verden, sammenlignet med andre land. Dette fører til at vi stort sett drikker vann fra springen, og til tider de vanlige merkene med masseprodusert vann som finnes i supermarkedene.

Hvis vi ser lenger sør i Europa, er bildet et helt annet. Her drikkes det mye mer forskjellig vann, og vi ser ofte at det er flaskevann det konsumeres mest av.

Kort sagt, vann smaker forskjellig – men i motsetning til f.eks. øl og vin, er det vanskeligere å smake forskjell på vann, da det er små nyanser som gir vannet forskjellige smaksnoter.

Det finnes forskjellige klassifiseringer av vann basert på mineralinnholdet i vannet. Det er disse mineralene som gir vannet smak. Jo færre mineraler det er i vannet, jo mindre smak vil det være i vannet, og motsatt - en større mengde mineraler vil gi vannet en kraftigere smak.
I Danmark har man beregnet at vannet vi vanligvis drikker, har et mineralinnhold på mellom 200 og 480 mg/l, men det finnes også flere typer vann med mineralinnhold fra 0-13 000 mg/l.

Hva er årsaken til smaksforskjellen i vann?

Når vann smaker forskjellig, kan det sammenlignes med at vin fra forskjellige regioner smaker forskjelllig, selv om man dyrker den samme druen. Smaksforskjellen skyldes det som på fagspråket kalles terroir. Wikipedia forklarer terroir på følgende måte:

”Terroir kommer fra ordet terre, som betyr jord. Det er opprinnelig et fransk begrep som brukes i forbindelse med vin, kaffe og te, for å betegne den spesielle karakteren et områdes geografi, geologi og klima tilfører et landbruksprodukt. Et sted eller område der det drives landbruk har samme jordsmonn, værforhold og jordbruksteknikker, som alle bidrar til unike kvaliteter i et produkt. For eksempel kan den samme druesorten dyrkes i forskjellige regioner og frembringe svært forskjellige viner.” (Kilde: Wikipedia)

Altså betyr terroir at et områdes geografi og geologi har en unik innflytelse på vinens smak, som på samme måte ville innvirke på smaken på vannet.

Det vil si at vannets smak vil variere avhengig av hvor det kommer fra, basert på omgivelsene og forholdene som påvirker vannet. Som eksempel kan vi se på Grønland. Her fryser store deler av regnvannet til is allerede på overflaten og kommer dermed ikke i kontakt med den mineralholdige undergrunnen. Derfor er vann fra Grønland ofte svært lite mineralholdig. Dette er terroir. På samme måte vil den danske undergrunnen, som er enormt kalkholdig, påvirke dansk vann. Her tilføres vannet smak av kalken, og det har derfor en annen smak enn den du vil få i vann fra Grønland. Det er derfor avgjørende for vannets smak hvilke forhold vannet har hatt under sin "tilblivelse".

Mineralene i vannet

Som allerede nevnt, bidrar mineralene til å gi vannet smak. Naturlig vann, mineralvann og kildevann inneholder tre typer mineraler, som kalles kationer. Hvis det inneholder en tilstrekkelig mengde av disse, vil det påvirke hvordan vannet smaker. Smaken kan være både søt, sur, bitter og salt – avhengig av mengden av de enkelte mineralene vannet inneholder.

De tre kationene er følgende:

Natrium Na+

Kalsium Ca2+

Magnesium Mg2+

Sammensatte mineraler

I tillegg til de tre nevnte mineralene; natrium, kalsium og magnesium (kationer), finnes det tre mineraler til, som går under betegnelsen anioner. Når anioner ved en kjemisk reaksjon bindes sammen med de tre førstnevnte kationene, kan det dannes nye stoffer som vil bidra til å tilføre vannet smak.

De tre anionene er følgende:

Klorid CL-

Sulfat SO₄²-

Bikarbonat HCO3

Mellem Kationerne og Anionerne kan der ske en kemisk reaktion, som vil binde disse sammen og derved danne nye mineraler – som igen kan give vandet en smag der går i en ny retning.

I skemaet nedenfor, har vi sammensat nogle af de mest normale stoffer som dannes, når en af de 3 kationer finder sammen med en af de 3 anioner.

Kationer	Anioner	Nytt Stoff	Kjemisk betegnelse
Natrium Na+	Khlorid Cl-	Natriumklorid	NaCl+
Natrium Na+	Sulfat SO₄²-	Natriumsulfat	Na₂SO₄
Natrium Na+	Bikarbonat HCO3-	Natriumbikarbonat	NaHCO₃
Kalcium Ca2+	Klorid Cl-	Kalsiumklorid	CaCl₂
Kalcium Ca2+	Sulfat SO₄²-	Kalsiumsulfat	CaSO₄
Kalcium Ca2+	Bikarbonat HCO3-	Kalsiumbikarbonat	Ca(HCO₃)₂
Magnesium Mg2+	Klorid Cl-	Magnesiumklorid	MgCl₂

For at disse sammensatte og ikke-sammensatte mineralene skal gi vannet smak, kreves det at de oppnår en gitt terskelverdi. Ligger verdien under, vil mineralene ikke kunne smakes.

Er det lett å finne informasjon om mineraler og mineralinnhold i vann?

Ja – til en viss grad. Spesielt når det dreier seg om de litt dyrere produktene, ser man ofte at produsentene er flinke til å gi informasjon om mineralinnholdet i vannet. Hvis produktet betegnes som mineralvann – SKAL det gis informasjon om mineralinnhold. Disse reglene gjelder imidlertid ikke for kilde og emballert vann. Som nevnt vil de fleste produsenter i high-end-klassen gjerne opplyse om vannets mineralinnhold, for dette kan være avgjørende for hvorvidt produktet er av interesse for kundene på markedet.

Informasjonen man finner på flaskene vil ofte være betegnelsene innen kationer og anioner som vi var inne på i tidligere avsnitt. Disse vil være angitt i mg/l (milligram per liter). I tillegg vil det vanligvis være informasjon om hvor stort det totale mineralinnholdet er. Dette vil være oppgitt i TDS, PPM eller det som kalles Dry Residue 180 (faste stoffer etter fordampning av vannet).

TDS: Total Dissolved Solids. Dette er et uttrykk for nivået av totale oppløste faste stoffer i vannet. TDS angis i milligram pr. liter (mg/l).

PPM: Parts Per Million. Man ser av og til at TDS-nivået ikke er oppgitt som mg/l, men som PPM. Men disse to betegnelsene betyr nøyaktig det samme, noe som altså vil si at en TDS på 55 mg/l er det samme som 55 ppm.

Dry Residue 180: Dette er en test hvor man varmer opp vannet til 180 grader celsius og lar alt vannet fordampe. Det som blir igjen, er mineralene, da de ikke fordamper. Deretter veies mineralene, og så kommer man frem til tallet for Dry Residue 180. Tallet angis i mg/l.

Ph-verdi

I tillegg til at vannet kan ha smak på grunn av kationer og anioner, vil pH-verdien også kunne virke inn. Vannet kan ha en sur, søt eller bitter smak, avhengig av hvor på pH-skalaen vi befinner oss.

pH-skalaen strekker seg fra 1 til 14, der 7 er nøytral. Alle under 7 vil man kategorisere som sure, og alle over 7 vil man kategorisere som alkaliske.

pH-skalaen er logaritmisk, noe som betyr at en forskjell på 1 vil tilsvare at syre- eller baseinnholdet økes med 10. Det vil si at hvis du har vann med en pH på 5, vil den være 10 ganger mer syreholdig enn vann med en pH-verdi på 6.

Hvis man lurer på om en gitt vanntype passer til en bestemt type mat, har Fine Water Society laget en liten guide. Den brukes ofte på fine restauranter, hvor vann ikke bare er vann, men skal passe til både maten og vinen.

5,0 - 6,7	pH	Surt
6,7 - 7,3	pH	Nøytral
7,3 - 7,8	pH	En svak sødme
7,8 - 10	pH	Bitter/alkalisk

Aroma i vannet

I utgangspunktet skal vann helst ikke lukte noe. Det ville være ubehagelig å drikke vannet hvis det gjorde det. Lukt fra vannet kan ha flere forskjellige årsaker. Felles for dem alle er en ting – de burde ikke være der! Lukten kan komme fra flere kilder, f.eks. rengjøringsmidler som brukes i gjenbruksflasker eller kjemikalier fra plastflasker. Det er sjelden at det er selve vannet som forårsaker lukten.

Hardhet i vannet

I Danmark er vi godt kjent med hardt vann. Vi ser det i store deler av landet, hvor kalk er en stor bestanddel av drikkevannet vårt. Vannets hardhet er et uttrykk for at det inneholder magnesium og kalsium. Hardere vann kan ha en merkbar tykkere konsistens, og i noen tilfeller kan det ses med det blotte øye, hvis man f.eks. sammenligner et glass med henholdsvis hardt og mykt vann. Forskjellen på konsistensen i mykt og hardt vann vil også kunne merkes når vannet drikkes.

I Danmark måler vi primært hardheten ved hjelp av Deutsche Härte (°dH), som er det tyske hardhetsmålet. Én grad på denne skalaen betyr at vannet inneholder 10 mg oppløst kalk eller 7,19 mg oppløst magnesium per liter.